EM "så gnistfokket står" Aftenposten papirutgave, 15.03.89

EM "så gnistfokket står"

En norsk amatør mot en finsk proff. Nordmannen skrur selv, finnen har fire mann til å hjelpe seg og en fabrikk i ryggen. Da gir resultatet ofte seg selv, også i snescootercross, som er i ferd med å bli den nye "nasjonalidretten" på

PEDERSEN FRODE - Aftenposten papirutgave, 15.03.89

nordkalotten.
FRODE PEDERSEN Petri Varris fra Joensuu i Finland er profesjonell.
I depotet ligger han rolig henslengt med begge bena på dashbordet i sin nye følgebuss. Armene ligger korslagte over den blå "teamjakken" fra motorgiganten Yamaha. Utenfor skrur fire mekanikere for harde livet. Petri skal representere sisuen, seg selv og snescooteren han er samboer med.

Ved siden av "Team Varris" ligger Tom Heitmann fra Alta. Han er skitten på nevene og har ikke tid til å ta av seg hjelmen efter den første oppvarmingen til EMrunden. Det oser svette og eksos av unggutten fra arrangørklubben, som i sin mer anonyme tilværelse faktisk har EMbanens
beste rundetid. Jakken til Tom er like skitten
som fingrene og skjuler ingen sponsormerker.
På ryggen har han imidlertid et rent felt som i prangende gult bærer påskriften TOM HEITMANN og ALTA SSF. Han skrur også for harde livet, alene.
Som i alle andre sportsgrener er det ikke bare pengene som teller, Tom Heitmann "trødde inn
klipa" og la seg pent på 3. plass. Men akk, efter 1000 meter skjedde det som mange spådde, men ingen håpet: Heitmann raserte deler av kjedehuset og måtte slepes av banen og inn i depoet. Her hadde han ypperlig utsikt til konkurrenten Petri Varris, og racingmekanikerne hans leet ikke på en finger. De hadde gjort jobben sin.
Snescootercross fikk sine første norske utøvere i 1982. På midten av åttitallet hadde vi den nordiske mesteren i sporten, Frode Utsi fra Tana. Fortsatt en levende legende innenfor
sporten, men han måtte gi tapt for en skadet rygg sist sesong. På Kvenvikmoen utenfor Alta ble han sett opp til som en gud av alle femtenåringene i nasjonalplagget i Alta, snescooterjakken.
Det er sagt om det samiske sproget at det har overlevd på grunn av reindriften. Snescootercrossen
har på sin side ihvertfall samlet det motorinteresserte Finnmark rundt endel egne uttrykk som gjør
seg best på radio. Når for eksempel Tormod Nilsen fra Tana sier "full pulver" så mener han full gass. Tom Heitmann fra Alta vil mest sansynlig
si "å trø inn klipa". Og uttrykket "så gnistfokket står" må utvilsomt være funnet opp av Oluf Rallkatli da han overvar starten i nordisk for noen år tilbake. Starten foregår nemlig på sand.
Tom Heitmann har brukt pausen sin til alt annet enn å lade opp til neste runde. På de 40 minuttene han hadde til rådighet, måtte hele kjedehuset skiftes og nye deler skaffes fra en annen scooter.
Alt har sin pris Team Yamaha fra Suomi hadde alt under kontroll.
Bare finpussing måtte til. Her var det ingen piratdeler eller gode venners bidrag under panseret
av glassfiber. Alt har sin pris, heter det.
Så er det også med dårlige snescooterdeler.
Tom Heitmann klarte aldri å finne tilbake til rytmen fra første runde. Irritasjonene blir for mange til at han kan hevde seg helt i toppen.
Finnene klarer det, selvfølgelig. VMmedaljer i fleng i Lahtis, og før dagen er omme på Kvenvikmoen scootercrossbane, hadde Petri Varris sikret seg ledelsen i europamesterskapet før neste helgs siste og avgjørende runde på hjemmebane i Rovaniemi. Tom Heitmann, soleklar hjemmefavoritt sist helg, kommer aldri dit. Hans premie er
en ødelagt snescooter, en haug med gamle deler og tap av landslags plassen . . .